Ekspertise, politikk og etikk
Forskningsgruppeinfo
Deltakere
Håvard Brede Aven
Fredrik Thue
Peter Forde Hougaard
Jim-Olav Fors
Marie Hatlelid Føleide
Eirik Christopher Gundersen
Lars E. F. Johannessen
Erik Børve Rasmussen
Lars Inge Terum
Anders Molander
Anne Birgitte Leseth
Andreas Eriksen
Edmund Henden
Heidi Moen Gjersøe
Jan Messel
Torbjørn Gundersen
Kontakt
Senter for Profesjonsstudier
Pilestredet 40, 4. etasje
0167 Oslo
sps@hioa.no
Forskningsgruppeleder
Anders Molander
Ansvarlig enhet(er)
Senter for profesjonsforskning
Beskrivelse
Det er vanlig å omtale profesjoner som yrkesgrupper som har en autonomi i utføringen av sine arbeidsoppgaver. Det vil si at de er i en viss grad selvstyrende yrkesgrupper; det som forventes å styre deres virksomhet er en mer eller mindre eksklusiv fagkunnskap og en yrkesetikk. Men profesjoner er også yrkesgrupper som inngår i den statlige samfunnsstyringen.
Å gi en yrkesgruppe formell profesjonsstatus betyr å regulere markedet for en viss type tjenester. Profesjoner kan brukes for å realisere politiske mål innen ulike felter, og de kan fungere som normaliseringsagenter. Men de kan også selv spille en politisk rolle ved å definere behov, problemer og handlingsalternativer. Innen den offentlige sektor er en tillitsbasert profesjonsmodell én måte å organisere tjenesteproduksjon på. Andre måter er gjennom målstyring eller gjennom så kalte kvasimarkeder, det vil si gjennom konkurranse og valgfrihet innen det offentlige tjenestetilbud.
Mellom profesjon og styring foreligger altså en rekke typer av relasjoner. Denne forskningsgruppen har til oppgave å studere disse relasjonene. Ambisjonen er å forene teoretiske og normative studier med empiriske studier av så vel historiske som samtidige forhold og prosesser. Gruppen har tre hovedfokus for sitt arbeid:
Profesjoner som normative ordninger.
I hvilken grad er profesjonell virksomhet styrt av interne normer, og hvilke konflikter foreligger mellom profesjonsstyring og andre typer styring, slik som markedsstyring og byråkratisk styring? Hva ha vært grunnlaget for fremgangsrike profesjonaliseringsprosesser, og hva kjennetegner profesjonaliseringsbestrebelsene innen nye kunnskapsområder? Hvilke er de sentrale normkonfliktene innen ulike profesjonelle virksomheter, og hva betyr utviklingen mot et mer pluralistisk og multikulturelt samfunn?Profesjoner og samfunnsstyring.
Hvilke roller spiller profesjonene i ulike modeller for samfunnsstyring, og hvilke er de aktuelle utviklingstrekkene? Hvilken rolle har profesjonene spilt i politikkutformingen på ulike områder, og hvilken rolle spiller de i dag på ulike politikkfelter? Kan profesjonene sies å kolonisere menneskers livsverden og å trenge tilbake det sivile samfunn? Eller er profesjonene en måte å ivareta solidaritet på i anonyme massesamfunn?Profesjoner og iverksetting av offentlig politikk.
Som det siste leddet i iverksettingen av offentlig politikk, som bakkebyråkrater og portvakter, har profesjoner et utstrakt rom for skjønn. Hvordan tar profesjonelle sine beslutninger, hvordan resonerer de om hva som bør gjøres i enkelte tilfeller? Denne skjønnsutøvelsen kan ses som en forutsetning for behovstilpassing av tjenester. Samtidig reiser den problemer knyttet til rettferdig behandling og til den demokratiske kontrollen av forvaltningen.